Grøtbar
Målet med aktiviteten er at å gi barna erfaringer med hvordan de kan lage grøt med fargerik frukt og bær som topping, og øve på å like flere nye smaker. Barna lærer også hvorfor det å spise grøt kan være bra for både kroppen og kloden. Ettersom grøt er en rett som går igjen i mange kulturer gir denne aktiviteten også rom for å utforske disse.

Jungelkunnskap
Grøt kommer i utallige varianter og har tradisjoner i mange land – fra byggrynsgrøt i Norge til maisgrøt i Chile og risotto i Italia. Grøt er bra for kroppen og kloden, og i tillegg er det billig og enkelt å lage – perfekt på SFO! Før var kanel og sukker festmat som bare ble brukt ved spesielle anledninger, men i dag er det mange som bruker det til hverdags. Men det finnes uendelig mange flere toppinger vi kan ha på grøten vår, som er hakket mer næringsrikt og ikke minst fargerikt, og det skal vi utforske nå!
Forslag til topping
- Brune bananer
- Blåbær eller bringebær
- Appelsin
- Eple
- Plommer
- Revet gulrot
- Ristet kokos
- Ristede, finhakkede nøtter*
- Ristede frø eller kjerner
- Varm bærblanding
- Cottage cheese, naturell yoghurt eller kesam*
Kanel
Bruk gjerne det dere har i kjøleskapet! Dette er en lang liste, dere trenger ikke kjøpe alt
Allergi? Dropp nøtter ved nøtteallergi. Velg laktosefri cottage cheese, yoghurt eller kesam ved laktoseintoleranse. Velg plantebasert alternativ ved melkeallergi.
Forberedelse
- Sett frem råvarer og utstyr.
- Finn frem ark, penn og papir til å merke ulike typer topping.
Oppskrift: Havregrøt
Til 8 personer
Ingredienser
- 6 dl havregryn*
- 2 dl hvetekli*
- 2 l lettmelk*
Slik går du frem
- Bland havregryn, hvetekli og melk i en kjele.
- Kok opp og la grøten småkoke i ca. 5 minutter under omrøring.
Allergi? Bruk glutenfrie havregryn og dropp hvetekli ved glutenintoleranse eller cøliaki. Velg laktosefri melk ved laktoseintoleranse. Velg plantemelk ved melkeallergi.
Oppskrift byggrynsgrøt
Til 8 personer
Ingredienser
- 4 dl byggryn* (hele)
- 2 dl havregryn*
- 2 l lettmelk*
- 1 ts salt
Slik går du frem
- Bløtlegg byggryn i rikelig med kaldt vann over natten i kjøleskap.
- Hell av vannet og kok opp byggryn sammen med melk.
- La grøten småkoke i ca. 30-40 minutter under omrøring, til byggrynene er myke men med litt tyggemotstand.
- Tilsett havregryn og salt, og kok i noen minutter til.
Allergi? Erstatt bygg med hel bokhvete, og dropp havregryn ved glutenintoleranse eller cøliaki. Velg laktosefri melk ved laktoseintoleranse. Velg plantemelk ved melkeallergi.
Introduksjon
- Samle alle barna, og fortell kort om hva dere skal gjøre og hvordan.
- Snakk sammen med barna om grøt. Hvilke grøtsorter kjenner de til? Hvorfor er det bra for kroppen å spise grøt?
- Fortell om de ulike ingrediensene, og gå gjennom de ulike toppingene de kan velge å ha på grøten sin. Send ingrediensene rundt og la gjerne barna få smake på noen av råvarene.
Gjennomføring
- Del barna i mindre grupper, som kan lage hver sin grøt og 1-2 toppinger på hver.
- Gruppen(e) som lager byggrynsgrøt starter med denne. De andre kan starte med toppingene, og lage grøten etterpå.
- Vis barna kutteteknikk på frukt og grønt som kan være utfordrende.
- Del ut skjærebrett og kniv til barna, og la dem kutte frukt i små biter og legge i ulike skåler.
- Vis hvordan man finhakker nøtter. La deretter barna få prøve. Rist nøtter/kokos/frø lett i en tørr stekepanne.
- La barna helle bær i en kjele og varme opp bærblandingen.
- La de gjerne mikse ingredienser, f.eks. eple med kanel. Be gjerne barna lage jungelnavn på de ulike toppingene sine, og skriv de på lapper ved siden av skålene.
- Sett skålene med toppinger bortover på et bord.
- La barna forsyne seg med grøt og toppinger. De topper med det de har lyst på, men oppfordre gjerne til å velge flere toppinger i ulike farger. Hvem klarer å lage den mest fargerike grøtskålen?
- Snakk med barna om grøten. Hvordan smakte det? Er det noe de vil lage igjen hjemme?
Variasjon og videreføring
- Lag grøten(e) på forhånd uten barna, for å spare tid.
- En morsom og tidsbesparende vri er kjøleskapsgrøt, som man kan lage dagen før og sette i kjøleskapet. Alternativt kan lage den sammen med barna som er på SFO om morgenen (den bør stå kaldt i minst fem timer).
- Det finnes mange ulike typer grøt, for eksempel mikkelsmessegrøt, dynegrøt, rømmegrøt, byggrynsgrøt, kaffegrøt, slåttegrøt og vassgrøt er bare noen eksempler. Kanskje finnes det noen kunnskapsrike folk i nærmiljøet som kan fortelle dere mer om hvordan man spiste grøt før i tiden? Eller enda bedre, kanskje de kan vise dere?
Hva sier rammeplanen?
Gjennom å anerkjenne barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer kan SFO bidra til at barna får utvikle et positivt forhold til seg selv og til egen og andres kultur og erfaringsbakgrunn. Gjennom kulturaktiviteter skal SFO gi støtte til at barna får skape sine egne uttrykk og får kjennskap til ulike måter å uttrykke seg på, slik at mangfoldet i barnegruppen blir representert. SFO skal oppmuntre barn til å reflektere og handle etisk og miljøbevisst. Når mat blir servert i SFO, bør SFO legge vekt på et helsefremmende kosthold og bygge på Helsedirektoratets kostråd, samt legge vekt på bærekraftige matvaner og forbruk.
Flere aktiviteter

Quesadilla som turmat
Målet med denne aktiviteten er å la barna få positive erfaringer med å lage og spise mat ute på tur. Det kan bidra til naturglede, samtidig som de får erfaring med praktisk matlaging i samarbeid med andre.

Plastkunst
I denne aktiviteten skal dere jakte på plast som har havnet i naturen, og lage fine kunstverk ut av plast som ellers ville vært til skade for oss. Ved å lage kunst av plast lager dere ikke bare fine dekorasjoner, der er også en visuell påminnelse om å ikke kaste plast i naturen.

Grønne jungelpannekaker
Målet med denne aktiviteten er å la barna får øve seg på matlagingsferdigheter som å røre, mose og steke. Ved å bruke single og/eller brune bananer får de samtidig en forståelse for hvordan man kan være en matredder i praksis. Dette er en enkel rett for barna å lage, som også kan tas med ut og stekes på tur.

Insekthotell
Målet med aktiviteten er å lære barna om viktigheten av å ta vare på småkrypene og at det finnes et samspill mellom alle arter. De små skapningene er svært viktige i naturens samspill, også for oss mennesker. Med denne kunnskapen og erfaringen kan barna også bli endringsagenter som også påvirker familie og andre rundt seg til å tenke over dette når de rydder i hagene sine.